Kompani Lauritzen på sykkeltur i Flåmsdalen

De tre siste sesongene av Kompani Lauritzen er spilt inn på den tidligere militærleiren Bømoen på Voss – bare en kort time fra den spektakulære Flåmsdalen.

I episode 14 av sesong 6 gir Oberst Dag Otto Lauritzen deltakerne en velfortjent pause, og inviterer dem med på det han kaller en «velferdsdag».

Deltakerne møter Obersten midt i det dramatiske landskapet i Flåmsdalen – et sted som nesten føles som tatt ut av et eventyr, omgitt av bratte fjellsider, brusende elver og grønne dalsider. Der står en rekke terrengsykler klare, sammen med en tydelig fornøyd Dag Otto Lauritzen. Med et lurt smil leverer han beskjeden:

Og helt riktig - det venter en real utfordring: 10 kilometer på sykkel, med hele 600 høydemeter stigning.

Men selv om etappen er fysisk krevende, virker det heldigvis som det nasjonalromantiske landskapet bidrar til å holde motivasjonen oppe blant deltakerne. For hver meter de legger bak seg, åpner det seg nye, spektakulære syn – fossefall, elver og fjell som strekker seg oppover dalen.

Ferden oppover Flåmsdalen er bratt, og det tar ikke lang tid før både svette og pusting melder seg hos flere i gruppa. Formen varierer blant deltakerne – noen tråkker jevnt og målrettet, mens andre kjenner tyngden i beina og smerter allerede etter de første bakkene.

«Jeg har vondt i rumpa», klager Ravdeep Singh Baiwa.

Likevel er det ingen tvil om at landskapet gjør noe med humøret. Emilie Skolmen er raskt ute med å løfte blikket og la seg begeistre: «Det er altså så vakkert her, jeg koser meg så fælt!» og Ravdeep Singh Baiwa må si seg enig, «Wow, det er helt sinnsykt», legger han til.

Deltakerne kjemper seg oppover Flåmsdalen, og passerer flere mektige fosser underveis. Selv om slitne bein begynner å melde seg mer og mer, holder de motet oppe.

Den siste delen av etappen består av Myrdalssvingene, 21 krappe hårnålssvinger, på vei opp til Vatnahalsen. Dette er en vei de færreste sykler oppover. Her blir det for alvor bratt, og nå begynner flere av deltakerne å slite skikkelig.

Denne delen av Flåmsdalen er kjent for å være eksepsjonelt vakker - og den kan faktisk oppleves både på sykkel, til fots og fra lufta! Et lite steinkast fra Vatnahalsen finner du nemlig Flåm Zipline.

Det blir både svette og tårer før alle deltakerne klarer å komme seg til topps. Selv om deltakerne er slitne er det tydelig at opplevelsen har satt positive spor: «Definitivt den sykeste sykkelturen jeg noen gang har vært på. Det er det ikke noen tvil om», sier bryter Morten Thoresen.

Etter en krevende sykkeltur venter en velfortjent belønning: En togtur med en av verdens vakreste togreiser, Flåmsbana.

I det toget ruller inn på perrongen, bryter flere av deltakerne ut i ren begeistring. «Så koselig!» roper de, nærmest i kor. Komiker Magnus Gruer er spesielt begeistret: «Også kommer toget. Flåmsbana! Og det er sånn gammelt tog også. Da ble jeg glad!» sier han entusiastisk.

Om bord på toget får deltakerne et helt nytt perspektiv. Gjennom vinduene ser de ned på den bratte ruta de nettopp har syklet, omgitt av fossefall, steinurer og frodige dalsider. «Det der er som Flåklypa!» bryter Thoresen ut, mens landskapet glir forbi.

Og akkurat i det deltakerne tror at dagen ikke kan bli bedre, dukker Dag Otto Lauritzen opp, trillende på noe som får hele gruppa til å lyse opp: en overraskelse i form av rykende ferske sveler fra Fretheim Hotel.

Latteren sitter løst, stemningen er på topp, og det kan virke som prikken over i-en på en perfekt dag i Flåmsdalen. Men dagen skal vise seg å ikke være over.

Da deltakerne stiger av toget, venter en ny opplevelse – de blir fraktet videre til Undredal, en liten vestlandsbygd som er som tatt ut av et maleri. Omgitt av stupbratte fjell, fargerike trehus og den dypblå Aurlandsfjorden, har bygda de siste årene fått internasjonal oppmerksomhet som inspirasjonskilde til Disney-filmen Frozen.

For mange står Undredal høyt på ønskelisten over steder å oppleve på Vestlandet. Men for Kompani Lauritzen-deltakerne er det ikke geitost, postkortutsikt og fredelig landsbyidyll som venter. Her blir idyll byttet ut med frykt, adrenalin og tårer – dagen skal nemlig vise seg å ende med et forlengs hodestup rett i det kalde fjordvannet.