Turtips: El-sykkeltur i Myrkdalen og Vikafjellet
2 min lesetid
En togreise med The Arctic Train langs den 43 kilometer lange Ofotbanen er ikke bare en tur med utsikt til flott arktisk natur. På turen mellom Narvik og den svenske grensen får du oppleve industrihistorie, rallarhistorie og ikke minst Narviks spennende krigshistorie på nært hold. Les videre og få mer ut av togturen.
The rich iron ore reserves in northern Sweden was discovered as early as the 17th century. The only problem during the following centuries was how to ship the ore out of the Swedish wilderness. For a long time, they tried using reindeer and boats on rivers and lakes. When the railway and locomotives were invented in the early 19th century new solutions came up on the sketch boards. They first thought of making a route in direction Bottenvika and the Baltic sea. The problem here was that the sea froze during winter.
The Norwegian coastline, on the other hand, was heated by the Gulf Stream. The Ofot fjord by what today is known as Narvik was free of ice year-round. Remember that Norway and Sweden were a united kingdom at the time.
På togstrekningen fra Narvik til Abisko på svensk side av grensen, går Arctic Train gjennom et unikt, vakkert og skiftende landskap - fra fjorder til høyfjell.
Britene fattet tidlig interesse for de svenske malmforekomstene og investerte i både gruver og jernbaneprosjekt. De begynte først i retning Østersjøen, men fikk i 1882 konsesjon til å bygge i retning Ofotfjorden og havnen de kalte Victoriahavn etter den britiske dronningen. The Swedish and Norwegian Railway co Ltd. gikk etter hvert konkurs, men de rakk å bli ferdig med deler av jernbanetraseen og å sporlegge 8 km på norsk side.
Norsk og svensk regjering vedtok i 1898 å fullføre jernbanen, som skulle bli et av de mest ekstreme anleggsprosjekter i norsk historie.
I tiden før 1900 var det mange jernbaneprosjekter i sving og mye av jobben ble gjort for hånd. Både ingeniører og arbeidsfolk ble hentet inn til Ofot-området. Rallarer var omreisende anleggsarbeidere, ofte fra Sverige, som hadde en sentral rolle i byggingen av flere jernbanestrekninger, også Ofotbanen.
Landskapet og klimaet gjorde Ofotbanen spesielt tøff, og det var ikke hvem som helst som kunne jobbe her. De måtte tåle sterk kulde, mørke og vinterstormer. For å enklere kunne frakte materialer opp i fjellet, var første del av arbeidet å anlegge en transportvei fra Rombaksbotn ved Rombakfjorden til den svenske grensen. Dette kjenner vi også til fra byggingen av Bergensbanen på omtrent samme tid. Begge steder var rallarene sentrale og fikk anleggsveiene ble oppkalt etter seg. Rallarveien går langs Ofotbanen, mens Rallarvegen er knyttet til Bergensbanen.
Før jernbaneprosjektet startet bodde det bare noen få personer i Rombaksbotn, som drev tradisjonelt med fiske på vinteren og jordbruk på sommeren. Fra 1898 ble roen brutt for fiskebøndene når brakker og hus for ingeniører og rallarer ble bygget på den store flaten i enden av fjordarmen.
Det dukket blant annet opp hotell, landhandel, bakeri og kjeglebane. Rallarene hadde penger å bruke, så to søstre så sitt snitt til å åpne bordell. Kvinner ble vervet med løfter om fine kjoler i det de gikk i land på kaien. Både lensmannskontor og fengsel ble det også.
På det meste bodde det mellom 500 og 700 personer i Rombaksbotn. En stor brann etter at jernbanen var ferdigstilt etterlot Rombaksbotn kun med en av landets korteste og merkeligste byhistorier igjen. I dag står bare grunnmurene igjen.
Området britene kalte Victoriahavn var også bare noen gårder før jernbanen kom. I 1901 vedtok stortinget å etablere en kjøpstad her og gav den navnet Narvik. Byen ble grunnlagt i 1902, samme år som Ofotbanen stod ferdig.
Nær 40 år senere er Ofotbanen internasjonalt kjent for malmtransporten. Andre verdenskrig er i gang og mens Norge fortsatt er nøytral har både Tyskland og de allierte øynene rettet mot Narvik. Blant annet fulgte New York Times situasjonen nøye. Jern trengs til produksjon av alt fra våpen til fly og derfor spesielt verdifullt i en krigssituasjon.
A military landing in Narvik was a strategic part of Germany’s attack on Norway. German forces landed on the 9th of April 1940, after going under the radar of British warships and sinking two Norwegian armoured ships. On 10th and 13th April, there were major naval battles between British and German fighters on the fjord. It ended with the entire German fleet of 10 ships being sunk, while the only got damages. This is how the fjord outside Narvik ended up as a large ship cemetery. The remains of the German fighter Georg Thiele are still visible in the Rombak fjord below the railway.
Da Ofotbanen ble bygget ble den 40 meter høye Norddalsbrua, ironisk nok, prefabrikert i Tyskland og designet spesielt med tanke på situasjoner som den de nå befant seg i. Med sprengkammere langs sidene på broen skulle den kunne sprenges i en krigssituasjon. Når det nå gjaldt, viste det seg at kammerene var frosset til og soldatene fikk ikke plassert sprengstoffet. Broen står fortsatt like støtt i dag.
I 1988 ble jernbanen lagt utenom Norddalsbrua, men man kan fortsatt se den fra toget ved Søsterbekk stasjon.
Allerede på morgenen den 9. april tok norske styrker seg langs Ofotbanen til Bjørnfjell ved svenskegrensen for å sikre jernbanen. I løpet av de neste to månedene blir det kjempet flere store kamper, og de allierte bidrog med landstyrker fra Polen og Frankrike i tillegg til Storbritannia. De tyske styrkene ble isolert langs grensen, men fikk forsterkninger via fly og svensk jernbane. Den 28. mai 1940 gjenerobret norske og allierte styrker Narvik by, men tidlig i juni måtte de evakueres på grunn av situasjonen på kontinentet. Sør-Norge hadde allerede kapitulert, og den 10. juni var dette et faktum også i Narvik.
Kampen om Nord-Norge varte i 62 dager og krevde 8.500 menneskeliv.
Ofotbanen ble elektrifisert allerede i 1923, og fortsatt er malmtransport den viktigste funksjonen. Daglig går det 10-12 malmtog på strekningen. Hvert tog har 68 vogner som alle tar 100 tonn malm hver. Det blir nok jern til 68.000 biler! Ikke rart de må bruke de sterkeste lokomotivene som finnes her. I løpet av de nær 120 årene banen har vært i drift har den fraktet over 1 milliard tonn jernmalm.
I tillegg til malm, fraktes 90% av dagligvareforsyningen fra Sør-Norge til Nord-Norge med godstog via Sverige til Narvik.
Helt siden Bjørnfjell Stasjon åpnet i 1925 har området vært et yndet sted for turlystne lokale, noe som er litt enda enklere med The Arctic Train.
Visste du forresten at det kun er 15 kilometer å gå Norge på tvers fra Riksgränsen til Rombaksbotn? Man kan også gå en kortere tur fra Katterat Stasjon ned til restene av den en gang så livlige byen ved fjorden.
2 min lesetid
1 min lesetid
2 min lesetid